Dette bildet ble tatt 18. februar 2017

Skrevet av: Jørgen Sørgård Erdal

Det var 18. februar, men ute var det lite som minnet om at vi befant oss midtvinters. I Trondheim var det grønne hager og regn på vinduene. NVE meldte at årets vinter er den mest snøfattige siden 1950-tallet, Marka Rundt ble utsatt og Fjellsportfestivalen i Sogndal – kjent som bygda med puddergaranti – opplevde sviktende interesse. Var dette kun en dårlig vinter, eller er det en smakebit på hvilke vintre som kommer? Og hvis dette er tilfelle, hvordan kan vi bidra til å snu denne trenden?

For å kunne svare på første spørsmål må man se på historiske data. Rapporten Klima i Norge 2100 er utarbeidet for a├î┼á gi et oppdatert vitenskapelig grunnlag for klimatilpasning i Norge. Rapporten er utarbeidet i et samarbeid mellom Meteorologisk Institutt, NVE og Uni Research på oppdrag av Miljødirektoratet. Ved å sammenligne målinger fra referanseperioden 1971-2009 beregnes antatt utvikling av klima frem mot år 2100 gitt ulike handlingsmønstre, og rapporten gir oss derfor informasjon om hva vi kan forvente i fremtiden, basert på historiske data.

For å få et overblikk over den historiske utviklingen ser rapporten på målinger av snømengde gjennomført ved 1300 målesteder i Sør-Norge i perioden 1931-2009. Resultatene for de siste to tiårene viser en klar overvekt av negative trender for områder under 1350 moh. Dette inkluderer folkekjære toppturområder som Sunnmørsalpene og Lofoten, og våre aller fleste skianlegg.

Også for varigheten av snøsesongen viser de fleste målestasjonene en klar negativ tendens. Med andre ord så har vi opplevd kortere og kortere vintre som både starter senere og slutter tidligere. Videre forteller målingene som rapporten viser til at maksimal årlig snødybde generelt reduseres.

Torsdag 16. februar kunne DN melde om hvordan forskning gjennomført av Halvor Dannevig og Ida Marie Gildestad hos Vestlandsforskning peker på at vi kan forvente en kraftig nedgang i antall skidager på natursnø i årene fremover. Arbeidet som er gjennomført i samarbeid med Universitetet i Waterloo og Universitetet i Innsbruck benytter en modell som bygger på værdata fra perioden 1981-2010 for å si noe om utviklingen i årene som kommer.

Som gjengitt i DN viser resultatene at vi kan forvente betydelige endringer allerede i nær fremtid. Dersom vi fortsetter som før, et såkalt business as usual-scenario, kan Kvitfjell (650 moh.) gå fra 86 i dag til 45 skidager i 2030, altså en halvering bare i løpet av 13 år. Resultatene er uten tvil dystre for norske vintre, og selv med mye usikkerhet knyttet til beregningene gir det grunnlag for bekymringer når man ser utelukkende negative trender for samtlige norske skisentre.

Vi opplever altså kortere vintre med mindre og mindre snø. Så hva kan vi gjøre for å forhindre dette? Vestlandsforskning har benyttet to scenarier i sin studie for å se på hvordan våre handlinger påvirker fremtidens vintre. Basisscenarioet tar utgangspunkt i business as usual. Det mer positive scenarioet antar at vi lykkes med å gjøre Paris-avtalen til virkelighet, noe som blant annet innebærer at Norge klarer å kutte 40 prosent av sine klimagassutslipp i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.

Resultatene for 2030 og 2050 viser dessverre liten forskjell mellom de to scenarioene, noe som betyr kortere og våtere vintre nesten uavhengig av hvilken vei vi ønsker å følge. Derimot viser resultatene betydelige forskjeller i 2080. Med business as usual ville antall skidager ved Sjusjøen (750 moh.) ha blitt halvert frem mot 2080, men oppfylles Paris-avtalen ser vi en nedgang på bare 30 prosent. Dette betyr at en gjennomføring av Paris-avtalen vil kunne gi hele 27 ekstra skidager i 2080, noe som er en forskjell som alle birkenfantaster bør merke seg.

jorgenblogggraf

Skulle Vestlandsforsknings modell vise seg å stemme er det fortsatt tid til å gjøre de nødvendige valgene for å bevare hvite vintre. Spørsmålet er om våre politikere har integriteten som skal til for å gjennomføre utslippskuttene de har lovet. Heldigvis er det deg og meg som velger hvilke politikere som skal styre landet, og det er dermed vår oppgave å stemme på de politikerne som tar vår tids største trussel – menneskeskapt global oppvarming – på alvor.

Det er også heldig at ikke alt er overlatt til våre politikere og ledere: Man kan gjøre en stor forskjell også som privatperson! I fjor lanserte vi i samarbeid med DNT Ung miljøvettreglene, som gir deg syv gode triks til å ta vare på vinteren. Man kan i enkle trekk si at det er tre faktorer som i stor grad avgjør ditt personlige utslipp: (1) Hvor mye og hvordan du reiser, (2) hva du spiser og (3) hvor mye og hva du kjøper. Første faktor gjelder like mye i hverdag som på ferie. Alle vet at å gå, sykle eller benytte kollektiv transport til pendling gir lavere utslipp enn personbil. Hvis du benytter personbilen (og dette ikke er eneste alternativ), kanskje 2017 skal være året du skifter til en både sunnere og mindre klimafiendtlig livsstil? Samtidig er det mange som nå sitter og planlegger årets sommerferie. Hvorfor ikke legge årets ferie til nære og utrolig naturskjønne Jotunheimen, Lofoten eller Sunnmørsalpene?

Videre til andre faktor så vil det å kutte ned på kjøttforbruket ditt kanskje være en av de enkleste måtene å begrense ditt klimafotavtrykk. 1 kg storfekjøtt tilsvarer like store klimagassutslipp som en kjøretur fra Oslo til Lillehammer, og et vannforbruk tilsvarende 100 klesvasker. Det å redusere kjøttinntaket vil også gi bedre helse og potensielt spare opp mot 8 millioner liv årlig innen 2050. Trenger du ideer til retter å prøve kan du sjekke ut Veggisveko vår, eller så kan du ganske enkelt bytte ut kjøttdeigen i fredagstacoen med Remas nye meatish deig.

Siste faktor er å begrense forbruk av utstyr. Vi har alle lært at vi skal ta vare på utstyret vi har, og dette kan være både morsomt og lønnsomt. Tar du kontakt med produsenten av utstyret ditt så hjelper de deg med å finne reservedeler og lappesaker, og du kan gi jakke, buksa eller sekken din nytt liv for å oppleve enda flere turer. Skulle du mot formodning kjøpe nytt utstyr, så kjøp kvalitetsprodukter fra produsenter som også bidrar til å ta vare på vinteren. Dette er høyst sannsynlig utstyr som varer lengre, som enklere kan repareres og som gir deg en bedre turopplevelse.

Hvis du har lyst til å bidra enda litt til – og liker det vi jobber med – så kan du hjelpe oss med å gjøre enda mer ved å melde deg inn i POW Norge! Vi jobber for å samle vintersportsamfunnet til en felles kamp mot menneskeskapt global oppvarming, og er avhengig av støtte fra deg for å kunne stå sterkere i møte med andre aktører. Dette er ikke bare på grunn av den økonomiske støtten du gir, men enda mer fordi vi kan si at vi har din stemme i ryggen når vi taler klimaets sak. Bli medlem og hjelp oss med å informere om problemet, engasjere til endring og tilrettelegge for grønnere valg, slik at vi skal kunne nyte hvite vintre også i fremtiden!