';
side-area-logo

5 tips til å prate om klima i julen

Folk som krangler ved middagsbordet
Bilde hentet fra: POW USA

Åå, gledelige jul. En tid for god mat, drikke og hygge med familie, venner og kjente – og ukomfortable samtaler. Vi vet hvordan det er. Mens du jatter med på den sammen gamle ‘når skal du få deg hus og familie’-regla og kikker desperat bort mot barnebordet du ikke lenger er en del av hører du kanskje et freidig stikk fra tante Gunn om hvordan klimaendringene ikke finnes.

Instinktet ditt ber deg kanskje om å sprette opp, sette kursen mot døren og sette ny personlig sprint-rekord på vei ut av nabolaget, men vi vil gjerne gi deg noen tips til hvordan du kan snakke om klima uten at stemningen rundt bordet trenger å bli anspent, samtidig som du sparer rekordene dine til dine favorittløyper. For selv om det kan være ukomfortabelt er det å snakke om klimaendringer en av de viktigste måtene vi kan skape endring på. For deg som leser dette er det kanskje soleklart at klimaendringene er i full gang, men det er faktisk hele 10% av Norges befolkning som mener at klimaendringene ikke finnes eller i alle fall ikke er menneskeskapte. Vi har flere ganger vært vitne til at folk som i utgangspunktet har vært skeptiske til tanker om menneskeskapte klimaendringer har endret synspunkt etter helt vanlige vennskapelige samtaler. Så la oss ta den viktige praten på en god måte i år. Her følger noen tips til hvordan å snakke om klima med familien denne julen:

1. Lær å kjenne deg selv

Før du kan snakke klima med andre, må du først snakke klima med deg selv. Hva er din historie? Hvordan har klimaendringene påvirket deg? Og hvorfor bryr du deg? Ofte føles svarene på disse spørsmålene helt selvsagte frem til vi er nødt til å si dem ut høyt. Så hvorfor bryr DU deg om klimaet? Det føles kanskje komfortabelt å gå for argumenter om verdens undergang, og hvor fortapte vi er om noe ikke gjøres, for å sette lys på hvor stort og skrekkelig problemet virkelig er (vi vet, du vil redde verden! Og fin kappe forresten), men det holder ikke mål om du skal få til en produktiv samtale. Prøv heller å ta en mer personlig vinkling.

2. Gjør det personlig

Bli godt kjent med din personlige tilknytning til klimakrisen. Bygg opp historien din. Legg en god grunnmur. Hvis du leser dette er det ikke usannsynlig at din kjærlighet for natur og friluftsliv definerer hvem du er. Snakk om de konsekvensene du allerede ser i naturområdene du elsker å tilbringe tid i ­– som kortere skisesonger, plastavfall i bølgene du surfer i eller krympende og mindre stabile fosser og isbreer. Hvis du har barn kan du snakke om frykten for at de skal vokse opp uten de samme mulighetene til natur og friluftsliv som du har hatt. Å bruke tid på å komme til bunns i din personlig tilknytning til klimaendringen og på å bygge opp din egen klimahistorie er måten å komme inn under huden på selv den mest hardbarkede svigerfar. Du kommer til å merke at dette samler deltakerne i samtalen mer enn det dytter dem unna.

3. Hold deg rolig og lytt aktivt

Nå er det tid for argumentsutvekslingen. Vi skjønner, det er mye mulig det er lite som føles mer givende enn å slenge DET bunnsolide, knusende motargumentet rett ut på Twitter ­– men det er bare i internett-land. Jula handler om ekte, personlig forbindelse, og det må du bruke for det det er verdt.

Det er kanskje ikke i dag du snur hele familiens synspunkt på klimaspørsmålet tvert om, men det kan være dagen hvor du på en vennlig og inkluderende måte åpner samtalen og viser at du er villig til å ta ‘the talk’. For når det kommer til ståsteder på klimaspørsmålet er folks meninger basert på deres verdier og oppfatninger, som er sterkt knyttet til deres følelser.

Så når de skrekkelige frasene som ‘det er en bare bløff’ og ‘rent kull’ kommer snikende må du ikke gå rett til de vitenskapelige svarene. Selv om vitenskapen rundt menneskeskapte klimaendringer er mer eller mindre skrevet i stein, kan det å lene seg for tungt på vitenskapen i en samtale som er følelsesladet gjøre at du fremstår kjepphøy og arrogant. Og ingen føler seg bra etter en diskusjon med et arrogant ra***øl.

I stedet kan du stille spørsmål som:

  • “Hva føler du om klimaendringene?”
  • “Har du en klimahistorie du kan fortelle?”
  • “Hva tror du vi kan gjøre med saken?”

Deretter er du rett og slett nødt til å LYTTE. Ja, i denne gullalder for sosiale medier er det å komme opp med en nedslående respons kanskje det naturlige å fokusere på. Men det å lytte aktivt handler ikke om å komme opp med en klingende respons. Det handler om, vell, å faktisk lytte.

4. Kjenn vitenskapen – men ikke baser deg på den fullstendig

Forskning viser at når vi blir konfrontert med fakta som strider imot det vi personlig tror strekt på, klamrer vi oss hardere fast i det vi står for og vender oss bort fra logiske resonnementer og tyr heller til argumentasjon som ikke kan motbevises med vitenskap (f.eks. argumenter basert på følelser).

Når det er sagt, du gjør ikke noen feil ved kjenne til klimakrisen og vitenskapen som støtter opp under den heller. Bevisene, årsakene, effektene og den vitenskapelige konsensusen er ganske så klar, og tro det eller ei, NASA gjør det lekende lett å sette seg inn i.

Hvis du fortsatt trenger et par ekstra dytt på veien til å sette opp dine vitenskapelige ‘one-liners’ kan du ta en titt på Yale Climate Connections gode strategier for å takle de mest standhaftige klimafornektere.

5. Hold det positivt og sleng med en slant humor

Klimakrisen er selvfølgelig ikke noe å le av. Men av og til må vi bare ta et par skritt tilbake og le av oss selv. En god latter forlenger tross alt livet.

Pluss, middagsbordet på julaften er ingen arena for fatalisme. Selv som den norske regjeringen stadig tar valg som strider imot både folkets ønsker om en grønn framtid og internasjonale avtaler om utslipp og naturvern er det positive trender man kan fokusere på. Salget og utviklingen av el-biler bare stiger, mange steder blir solkraft det billigste alternativet og i starten av desember fikk danskene betalt for å bruke strøm siden det var så stor produksjon av vindkraft i landet. Nå som økonomien rundt energiproduksjon begynner å legge til rette for en verden hvor grønn energi er det mest økonomiske valget er det lov å være håpefull i denne tid for forventinger og drømmer.

Klimaendringer vil påvirke alle rundt bordet personlig. Å ta opp kampen med klimaendringene kommer til å bli denne generasjonens største og viktigste kampsak, og det kommer til å kreve alle mann, store og små, selv din kanskje tilsynelatende håpløse familie, for å få til en endring i verden.

Oversatt fra engelsk av
Sigve Norris, POW Norge.

Recommend
  • Facebook
  • Twitter
  • Google Plus
  • LinkedIN
Share
Tagged in